 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Mjøsby (onsdag 18. august 2010). Les mer om roperten… Velstanden må skapes
Det er ikke vanlig at vi går rundt til daglig og ofrer sivilisasjonen vår mange tanker. Men vi burde gjøre det. Tenk deg om forfedrene våre, ja selv konger og keisere for et par-tre hundre år siden, hadde sett vår levestandard. Tenk om de hadde sett de utrolig gode hygieniske forholdene vi lever under. Tenk deg om de fikk se vannklosettet, alle disse som ikke en gang hadde rennende vann. 1500-tallets dronning Elisabeth, som likte å ligge i forkant, skrøt av at hun vasket seg to ganger i måneden! Tenk om de fikk oppleve det lukkede kloakksystemet, helsepleien, tannpleien, medisinene og tilgangen vår til et variert kosthold. Hadde de hatt våre muligheter ville de unngått at de fleste foreldre måtte se at barna sine døde før seg selv, de hadde sluppet de fleste dødelige sykdomstilfeller av tyfus, pest, kolera, difteri, dysteri, polio, kopper, diaré og annet. Men slik hadde de det ikke. Derfor er vår levealder 80 år og ikke 30, som de hadde. Vår spedbarnsdødelighet er tilnærmet null. Deres var tilnærmet 90 %. Siden det første mennesket har det levd anslagsvis 100 milliarder av oss på jorda. Vi som bor på jorda i dag utgjør derfor om lag 6 % av alle mennesker som noen sinne har eksistert. Siden du og jeg har råd til å holde oss med PC, TV, bil, mat og bolig tilhører vi den milliarden i verden som lever med størst frihet og rikdom. 1 milliard er 1 % av alle mennesker som noen sinne har eksistert. 99 % av alle mennesker som har levd og lever nå har med andre ord hatt færre sjanser og muligheter enn oss. Vi lever et langt rikere og bedre liv enn selv konger og dronninger gjorde bare for et par hundre år siden. Verdens fremgang, og menneskenes økte velstand har ikke kommet av seg selv. Rikdom er ikke naturgitt. Fra naturen er vi ikke født med noe som helst. Fattigdom er naturgitt. Det er noen som skaper rikdommen og velferden. Det skjedde noe den dagen menneskene fant ut at de kunne ta kontroll over avlingene og starte landbruk gjennom å så korn og ta kontroll over mattilgangen gjennom å temme de ville dyrene. Disse første bøndene var de første entreprenørene, de første som tok et skritt ut i det ukjente for å skape noe. Den frie handelen mellom mennesker ga raskt nye muligheter og velstandsøkning for store grupper. I et samfunn hvor det skapes noe, et samfunn med entreprenører, gründere, er menneskene rikere og friere. Verdiskapingen, veksten, kommer alle til gode. Det skapes muligheter rundt entreprenørene, det skapes ringvirkninger, det skapes arbeidsplasser, det skapes nye gründere, det skapes kreativitet og det skapes inntekter og formuer som beskattes til fordel for fellesskapet. Hadde vi ikke hatt verdiskaping, ville den samme potten måtte dels på alle hele tiden. Ettersom befolkningen øker sier det seg selv at det til slutt blir armod uten verdiskaping. I den sammenheng kan det være relevant å ta en titt på levestandard, levealder, barnedødelighet og friheten til mennesker i sosialistlandene. Man kan begynne med Venezuela, Cuba og Nord-Korea. For å opprettholde frihet og levestandard er det avgjørende med et næringsliv som har som mål å skaffe så store overskudd som overhode mulig . Det gir skattbare inntekter og flere arbeidsplasser. Antikapitalistene kritiserer ofte næringslivet og deres ledere til å ”mele sin egen kake” gjennom bonuser, sluttpakker, pensjonspakker, opsjoner og annet. Det er det ingen grunn til. Alle disse tingene er skattepliktige. Mer skatt gir økte muligheter for at fellesskapet skal kunne ta seg av de som faller utenfor. Og det de rike (entreprenørene med suksess) sitter igjen med etter skatt går enten til forbruk, sparing eller investeringer i nye arbeidsplasser. Alt dette gir ytterligere vekst. Kapitalismen og den globale handelen har skapt så mange muligheter og velstand verden over at den absolutte fattigdommen (antall mennesker som lever for mindre enn 1 dollar pr dag) er på full fart nedover. Den utviklingen går veldig fort, og de som bekjemper den, sosialistene og kommunistene, påtar seg et stort ansvar som de åpenbart ikke ser omfanget av.
Vist 112 ganger. Følges av 3 personer. 
0
0
Annonse | |||||||||||
Kommentarer
Du har rett i mye, og særlig at fri handel er en av de viktigste – muligens den viktigste – årsaken til at fattigdom bekjempes. Sosialistenes paradoksale og gutterale ramling om rettferdighet , og uttalte kamp mot globalisering og kapitalisme er uforståelig: Internasjonalen synges også av Jonny Two-Face på tvers av grensene. Sosialismens kjerne: Viljen til makt er den eneste politkk, og noen er likere enn andre.
For Cuba burde du justere, for sammenlignet med USA kommer de ca 10 ganger bedre ut på arbeidsledighet, og ellers bare svakere på inntekt pr hode og “frihet”. Hadde handel vært lettere for cubanerne hadde de nok også kommet bedre ut, og et menneske i fattigdom i USA har lav grad av “frihet”.
Kapitalismen har ikke bare gode sider: Snart 20% av USA befolkning tjener mindre enn minimumsnivå for å klare utgifter, og må understøttes. Kapitalismens høyborg er et markspist bol med gloss finish.
Hva er Høyres løsning på at Norge skal unngå slike enorme og voksende problemer USA har pådratt seg, og enda ikke synes å evne og løse?
Jeg skal være forsiktig med å si noe om amerikansk politikk. Til det vet jeg alt for lite om den. Men jeg er blant dem som mener at kapitalismen ikke kan få fritt spillerom. Den må kontrolleres og ”holdes i tøylene”.
I Norge har vi et sterkt Finanstilsyn som påser at økonomiske transaksjoner, bank- og fondsprodukter, kapitalforvaltning etc. holdes innenfor forsvarlige grenser. Det er også strenge reguleringer og soliditetskrav for finansinstitusjoner. Det er tvilsomt om finanskrisens opphav, subprime-lånene, ville funnet sin plass innenfor Finanstilsynets kontroll. I det hele tatt var det mye som var uoversiktlig i USA. Alan Greenspan, daværende sentralbanksjef i USA, vet vel knapt enda hva som skjedde.
I tillegg har vi et sterkt Konkurransetilsyn som sørger for at det er reell konkurranse i markedet slik at vi unngår monopolsituasjoner. Monopoler er skjev fordeling av makt. Konsentrasjon av makt er ikke bra – enten den er privat eller offentlig – og er en trussel for menneskenes frihet.
Vi må heller ikke glemme ”den norske modellen” – treparts-samarbeidet i arbeidslivet. Dette bidrar selvsagt til maktbalansen. Fordeling av makt gir frihet – og muligheter – til flere. Menneskene er forankret i samfunnet, og reell frihet har vi bare når vi gjennom samfunnets regler og struktur gis mulighet til å utøve frihetene. (Akkurat der scorer nok ikke Cuba høyt).
Jeg tror maktbalansen er mye av årsaken til at vi klarer oss bra i Norge. Det er gode muligheter til å bli rik gjennom verdiskaping, og det er gode muligheter for meningmann til å ta del i arbeidslivet og på den måten ivareta sin egen velferd.
Dette var noen overflatiske kommentarer og forsøk på svar. Med begrenset kunnskap om USA lar jeg det bli med det, og håper andre lesere kommenterer ytterligere.
Det er det sosialdemokratiske velferdssamfunnet under parolen frihet, likhet og brorskap som har skapt det rike samefunnet og vår velstand. Det handler om å fordele.
Det greier ikke kapitalismen – kapitalen flytter bare dit hvor det er avkastning å hente!
Du er inne på noe Jørund. Men jeg mener bestemt at det rike samfunnet vårt er skapt av entreprenører som har investert (for å hente avkastning) og at velferden er skapt gjennom fordelingen av de verdiene disse har skapt. Jeg er m.a.o. ikke helt enig med deg, ingen kan fordele noe hvis ingen har skapt det som skal fordeles. Men dette vet da sosialdemokratene alt om?
Hei igjen Lasse,
Greenspan og Co virket nær religiøse i sine forestillinger: Pengebytterne som konstruerte subprime-systemet deretter stjal også av redningspengene, viste kapitalismenst styggeste ansikt. For å bøte på slike problemer, og unngå dem i fremtiden har USA etterhvert innført nye regimer, – som også du er inne på at Norge har og må ha. Sett i et lengre perspektiv, kan en dermed hevde at kapitalismen er selvregulerende, men for å unngå at regninger for feilskjær plukkes opp av midlere og lavere innteksgrupper, og dermed bidrar til økt fattigdom innenfor et utviklet lands grenser mener jeg at politikere bør regulere og kontrollere deler av finansmarkedene.
(Den danske modellen må jeg lese mer om.)
Jørund,
Fordeling er bare mulig så lenge det er noe å fordele. En modell hvor den offentlige sysselsettingen passerer et kritisk punkt, ser jeg som en fare for all velferd: Makten vil tilflyte de sosialistiske partier, og friheten, likheten og brorskapet vil være mellom de offentlig ansatte partimedlemene. Det vil korrumpere hele samfunnet, for det er ikke en bærekraftig modell.
I dag er ca 11% ansatt i industrien, og ca 50% i det offentlige. Ubegripelig mange får sine inntekter fra trygder og pensjoner. Staten bør legge forholdene til rette for det frie næringsliv, med bare nødvendige reguleringer. Byråkratiet har fullstendig tatt av i Europa, og også i Norge. Når noen av landets lyseste hoder bruker all sin tid, og tjener grovt på kunnskap om skatteregler, og staten har en bataljon sysselsatt med det samme, er vi på gale veier. Sosialdemokratiet fordeler feil, og skaper ikke verdier: De bedriver offentlig sløsing.
Fri handel og konkurranse har løftet verdens to største land, Kina og India: Middelklassen er økt med flere hundre millioner mennesker, og det er ikke gått på bekostning av økt mengde fattige.
Lasse;
Entrepenørene kunne i skapt noe som helst om det ikke var for arbeidstakere som produserer noe – da er det rimelig å fordele! Og her møter vi problemet – Høyres fordelingsprofil er så til de grader urimelig i form av ekstrem skjevfordeling!
Du sier jo selv at samfunnet vårt har blitt rikt på grunn av fordelingspolitikken, så vi er nok ganske enige. Det gjelder bare å se helheten og ikke fremheve én side av helheten og sverte den andre. Vi er alle avhengige av hverandre på en eller annen måte – næringslivet av arbeidstakere og arbeidstakere av næringslivet, næringslivet av det offentlige og det offentlige av næringslivet.
Lasse;
Her er vi nok enige – bortsett fra skjevdelingspolitikken til hørepartiene!
Her kunne vi sikkert holdt på å mene mot hverandre til det ikke var mer kapasitet på Internett, så vi kan like gjerne avslutte akkurat DEN diskusjonen her. We’ll meet again.. :-)