Skatter og avgifter knekker skaperkraften

Det er dessverre ikke alle som ser at sosialistenes ”utjevning” egentlig er å overføre makt til staten. Og det er langt fra alle som umiddelbart ser at konsentrasjon av makt har konsekvenser for samfunnet.

Den velstandsøkning hele verden har opplevd de siste hundreårene har sin årsak. Alt vi tar for gitt her i Norge, kunnskap og tekniske muligheter som gir oss nær sagt ubegrensede muligheter, var ukjent bare få generasjoner tilbake. Mulighetene til å skape verdier og velstand frigjorde menneskenes innebygde skaperkraft og kreativitet.

Vi snakker om kapitalismen, velstandsutviklingens viktigste forutsetning.
Når sosialistene i sin misunnelse, redsel for at noen skal bli rike og kontrolliver til stadighet strammer inn rammebetingelsene svekkes skaperkraften, innovasjonen og friheten. At det offentlige trekker inn en stadig større del av de inntekter folk og næringsliv skaper for seg selv, svekker både verdiskapingen og den enkeltes mulighet til å gjøre selvstendige valg for sin egen familie.

For hver krone staten tar fra Hvermannsen svekkes hennes mulighet til å ta vare på sin families velferd. Gradvis tvinger sosialistene Ola og Kari inn i et fordelingsregime. De tar fra oss verdiene våre for så å dele ut igjen til de som makteliten (sosialisteliten) synes fortjener det mest. På den måten skaper staten et avhengighetsforhold, flere klienter. Vi skal stå med lua i hånda og håpe på å ikke bli forfordelt.

At staten overtar mer og mer av de omsorgsoppgaver familiene kunne tatt seg av selv, hvis de fikk beholde en større del av sine egne penger, betyr at den må ha stadig flere ansatte og enda mer skatter. Dette offentlige omsorgsmonopolet har sin pris, og de rødgrønne fortsetter å snurre denne spiralen feil vei. Skatteøkninger, avgiftsøkninger og andre hindre for innovasjon og gründervirksomhet må begrenses. De kreative krefter må slippe til, også innen de offentlige monopolene.

Midt oppe i statens vekst og folkets følelse av å måtte tilpasse seg et fordelingsregime svekkes næringslivet, verdiskapingen. Motivasjonen, kreativiteten, skapertrangen og innovasjonen går ned. Folk blir sakte men sikkert initiativløse. Det er en naturlig konsekvens av statens klientifisering. Se bare på hvordan sosialistene utviklet bilindustrien i Øst-Tyskland. Det de fikk ut av sin innovasjon og skaperkraft var Trabant. Vest-Tyskland utviklet samtidig stadig bedre Opeler, Forder, VW’er, Audier, Porscher og mange andre trygge og komfortable alternativer. La de to landenes bilindustrier stå som gode eksempler på sosialisme kontra kapitalisme.

Samfunnet er ikke et nullsum-spill, slik Karl Marx trodde og sosialister både i Norge og resten av verden fortsatt tror. Det er ikke slik at velferdsøkning for noen må betales av noen andre. Verdiskaping og velferdsøkning kommer av økonomisk vekst. Vest-Tyskerne, som skapte et rikt samfunn gjennom sin industri, tok ikke sin velstandsøkning fra noen andre. Ingen ble fattigere fordi vest-tyskerne ble rikere. De skapte sin velferd gjennom økonomisk vekst, slik det gjøres i et hvert annet land med et fungerende kapitalistisk system. Gjennom kapitalismen skapes verdier. Gjennom sosialismen svekkes verdiskapingen, og samfunnet får stadig flere å dele ut stadig mindre penger midler til.

Det finnes ingen sosialistregimer i verden hvor folk har full frihet, menneskerettigheter og ytringsfrihet. De er fanger av fordelingssystemet, og holdes nede gjennom trusler og straffereaksjoner. Jeg sier ikke at Norge har kommet så langt inn i sosialistenes klør. Men en hver skatteøkning, en hver hindring for fri næringsetablering, et hvert politisk grep for å drepe private initiativ trekker oss i den retningen. Jo lengre vi beholder en sosialistregjering, dess tyngre blir oppgavene med å reversere samfunnet. En annen regjering vil selvsagt forsøke å snu skuta for å redusere offentlig sektor, i den hensikt at maktbalansen skal gjenopprettes.

Vi ser allerede nå at sosialistene vil ha skattene og avgiftene opp. Vi ser at staten blir større og sterkere. Maktkonsentrasjonen begynner å bli ubehagelig og skadelig. Det siste året har det blitt 25 000 flere ansatte i offentlig sektor og 65 000 færre i privat sektor. Vi går feil vei. 65 000 færre til å skape økonomisk vekst for en stadig større hop med mennesker med lua i hånda – klienter av sosialiststaten – er et langt steg mot et uønsket samfunn.