Helsekø er ikke til fordel for noen av oss. Helsekø er til fordel for behandlingsinstitusjonene. Hvilken virksomhet ønsker ikke å ha fulle ordrebøker til en hver tid? Sykehusene har i tillegg en stadig voksende ordrereserve. Skulle ønske det var mitt firma!

Allerede for 11 år siden bestemte jeg at jeg ikke gidder å gamble på at regjeringen skikker seg slik at jeg er sikret rask behandling uansett hva som inntreffer. Det var en klok beslutning. Skulle det skje meg noe, surfer jeg allerede uken etter – med den beste samvittighet – forbi 270 000 mennesker med ulik grad av smerte, hemminger og forventet livslengde.

Jeg tuller ikke. Helsekøen består av 270 000 mennesker, mens jeg vil passere alle som én. Og jeg kommer ikke til å bli tilbud en seng på et nedslitt lokalsykehus i en trang dal som ingen har hørt om før, med leger som jobber der fordi de er odelsjenter på et småbruk i nærheten. Jeg vet at jeg slipper å bli operert av leger som ikke har hatt pasienter med min lidelse siden i forfjor, eller året før det igjen.

Jeg blir tilbud kvalitet. Jeg vet at jeg ikke havner på et bøttekott med en ringebjelle i hånda. Jeg har garanti for at jeg slipper å ligge på utstilling bak et frynsete skjermbrett utenfor heisdøra i en sykehuskorridor. Ikke må jeg dele rom med 3-4 andre snorkende, fisende og ynkende syke mennesker heller. Jeg vil få et enerom som mer enn noe annet ligner et hotellrom med eget bad, flatskjerm og kaffemaskin.

Det sykehuset jeg (eventuelt) blir innlagt på har leger med best kompetanse og bredest erfaring innen akkurat den lidelsen jeg skal behandles for. Og jeg vil få pleie av godt betalte sykepleiere med hender vel så varme som noen andres, og som i tillegg har et varmt hjerte for pasientene sine.

Det er en deilig følelse å vite at jeg, til tross for at jeg kan vinke hånlig til 270 000 som jeg vil passere på vei til sykehuset, ikke tar plassen fra en eneste av dem. Jeg sniker ikke. Jeg vil være på vei til et flott rom på et luksussykehus som de andre ikke vil få tilbud om uansett.

Men jeg hoverer ikke. Jeg bidrar tvert i mot til finansieringen av de 270 000 andres behandling også. Det gjør jeg gjennom skatteseddelen. Jeg har ikke trukket fra en eneste krone, selv om jeg vil takke nei til statens tilbud om å stille meg i kø for at jeg en gang i fremtiden skal få tildelt en seng på et eller annet sykehus et eller annet sted for å bli behandlet av en eller annen lege. Jeg er solidarisk og bidrar med glede. Vær så god, alle sammen.

Du tror kanskje jeg er rik. Men det er jeg så langt i fra. Jeg er en vanlig mann med en vanlig lønn. Forskjellen på meg og de andre er ikke-eksisterende. Det er bare den lille greia at jeg har tegnet en god helseforsikring. Er ikke det lurt? Jeg vil få tilbud om å velge blant over 50 kvalitetssikrede private sykehus i Norge og Europa med topp kvalifiserte leger og dokumenterte resultater for akkurat min lidelse. I tillegg har jeg tilgang til en rekke legespesialister og legeklinikker rundt om i landet.